Til nå...

Hei, til nå har det vært labert med historier om graviditeten vår, men nå skal du se at det tar seg opp.

Mat. Tja, her går det noenlunde i det vanlige...eller...nei. I løpet av sommeren har vi hatt en liten endring i livsstil, spesielt i matveien. Vi, eller mer riktig, min kjære, la om til et såkalt lavkarbosystem. Noe jeg ikke hadde noe i veien med da det inneholder masse fett og kjøtt, jeg digger det!
Men nå...nå går det litt overalt...det man har lyst på spiser man.
Mitt første møte med dette var da jeg våknet opp tidlig en tirsdags morgen, sa hei til min kjære, som normalt ikke er noen morgenfugl, før jeg så skulle stå opp.

'Frukstsalat! Det høres godt ut ikke sant?'

I overraskelse over at hun i det hele tatt snakket til meg så kledde jeg på meg og dro på butikken. Fruktsalat.
I tiden etter fruktsalaten har jeg gått å ventet på den store snakkisen 'dilla'. Jeg har hørt så mangt om den, den 'dilla' kvinnene får når de er gravide, jeg har gledet meg til den når jeg har hørt på hva slags ting de har fått 'dilla' på; lakris, sjokade, leverpostei, knekkebrød, sand, asfalt, bergens tidene...
Jeg har gledet meg til å måtte stå opp midt på natten (selv om jeg håper det ikke skjer) for å dra på nærmeste bensinstasjon, for at min kjære bare må ha noe.
Med en liten skuffelse må jeg si at den dilla ikke har slått rot i noe spesielt. På en annen side alt som man bare plutselig må ha...må ha en sjokolade, må ha en klementin, osv. er der til de grader.

Så sånn har vi det på den fronten. Å ja, én liten ting til, hun kan ikke lage varme retter lenger...

17+2