Jeg skal bli pappa!!

Hei!

Tiden for nytt innlegg er kommet. Det er nå gått ganske nøyaktig én måned siden jeg skrev første innlegget. Mye har skjedd siden den tid, men én ting er den samme, jeg skal fortsatt bli pappa.
Denne innlegget skal handle om da jeg måtte fortelle. Jeg må bare være klar på at dette er min beretning og oppfatning om hvordan det føltes. Men jeg tror min kjære er enig i det meste.

Den dagen jeg fikk vite om graviditeten "vår" så skulle jeg som nevnt se kamp med noen kompiser, og hver gang jeg åpnet munnen så kom det en kløe over stemmebåndet mitt som helt tydelig ville ut med det, men jeg klarte å holde meg. Noe jeg er glad for den dag idag.

Min kjære og jeg ble enige da vi gikk at vi skulle vente litt, vanskelig som det var, men vi ville være litt mer sikker på at dette kom til å gå bra. I tillegg så har jeg en høst med mye på plakaten og hvis vi skulle få det som vi ville, nemlig å si det sammen, så måtte vi vente litt. Men vi ble enige om at hvis det nødet så kunne vi velge én person hver. Jeg valgte til slutt å si det til en god venninne, som vi begge har godt kjennskap til, da vi kom til å tilbringe mye tid sammen fremover. Det er en stund siden nå, så det er ikke sikkert det er ordrett, men slik "sa" jeg det for første gang;

"Du!? Jeg må fortelle deg noe. Det er i grunn ganske morsomt...jeg skal bli pappa..."

Følelsen som bredde seg i kroppen min var enorm! I det jeg bestemte meg for å fortelle det begynte jeg å skjelve, men da jeg hadde sagt det ristet jeg. Jeg måtte opp å stå, gå litt rundt, det ble med ett litt mer ekte.
Jeg hadde sagt det. Det var godt, rart og mye mer jeg ikke klarer å sette ord på. Nå var det bare å fortelle blivende besteforeldre.

Å fortelle foreldre at de nå skal bli besteforeldre er en snodig ting, i alle fall med tanke på at ingen av våre foreldre er besteforeldre fra før. Vi hadde snakket om hvordan vi trodde de kom til å ta det, og det viste seg at i to av fire tilfeller stemte det ganske så riktig. Da våre foreldre i bunn å grunn er ganske like på visse ting så tenkte vi at det var to ting som kom til å skje; den ene var at to kom til å bli stille, og den andre var at to kom til å bli ivrige.
Vi hadde rett om mine, mens hennes foreldre byttet roller.

I skrivende stund har det vært mange strikkende stunder. De ble med andre ord veldig glade på våre vegne, noe som vi igjen ble glade for.

Vi er nå 15+3 uker på vei.